FORSINKA

Og så gikk toget, på perrongen er det kaldt

Du var den siste passasjeren

Det ække særlig smart å tro at andre har

Tålmodighet med ham uten tabellen

Så ta på deg lua, for det gåkke alltid tog

Den løgnen der har nok blitt litt for gammal

Pakk deg inn i jakka di og legg så ut til fots

Så lenge beina bærer deg og livet ikke skjærer deg til blods

Er du keen på å bli hjemme, er du hypp på å gå ut

Samma det så lenge du kan takle

Dette jævla sirkuset som er livet her på jord

Som ingen av oss ba om da vi starta

Gudene har streika ingen aner hva som skjer

Aller minst her nede på perrongen

Jeg krabber rundt i snøføyka men følger et slags spor

Som noen må ha tråkka opp men på et tidspunkt sa det stopp

Jeg tror den siste ga opp her i fjor

Alt blir så meningsløst og livet er så kort

Det er ikke no påeng å elske noen

Som likevel forsvinner, det er som de ikke var

I senga di, ved middagsbord, forsinka til et tog i februar

Forsinka til et tog i februar